Lisa Aisato kjemper mot Temu-plagiat: «Det føles som å slåss mot et evig troll»

Lisa Aisato kjemper mot Temu-plagiat: «Det føles som å slåss mot et evig troll»

I en verden der digital teknologi gjør det enklere enn noensinne å kopiere kunstverk, har norske illustratøren Lisa Aisato (47) funnet seg selv i en endeløs kamp mot ulovlig salg av hennes verk på den kinesiske plattformen Temu. Aisato, kjent for illustrasjoner i bøker som «Snøsøsteren» av Maja Lunde, oppdaget for rundt et år siden at hennes motiver ble solgt uten tillatelse. Siden da har hun avdekket minst 30 ulike motiver fordelt på like mange selgere, solgt for en brøkdel av prisen på hennes autentiske trykk. For eksempel motivet «Drømmefanger 2», som koster 44 kroner på Temu, sammenlignet med hennes egne priser som ofte ligger på flere hundre kroner.

Aisato forteller at hun og hennes team bruker betydelig tid på å rapportere plagiatene til Temu. Plattformen fjerner produktene når hun melder fra, men nye versjoner dukker opp igjen kort tid etter. Dette skaper en følelse av å kjempe mot et uovervinnelig monster, som hun selv beskriver som «et evig stort troll som våkner til live igjen hele tiden». Hun har til og med bestilt et av kopiene for å undersøke kvaliteten, og beskriver det som en billig plastplate med dårlig oppløsning og en ubehagelig lukt – langt unna hennes profesjonelle trykk.

Problemet er ikke unikt for Aisato. Hun har oppdaget verk fra flere kolleger på plattformen, og NRK har tidligere rapportert om piratkopier av norske merkevarer som landslagstrøyer, Bergans-klær og Kaptein Sabeltann-produkter. Fra et bredere perspektiv understreker dette utfordringene med global e-handel, der plattformer som Temu opererer utenfor europeisk regulering. EU har nylig innført strengere regler gjennom Digital Services Act (DSA), som krever at plattformer som Temu aktivt overvåker og fjerner ulovlig innhold, men implementeringen er fortsatt i startfasen, og mange kunstnere føler seg hjelpeløse.

Aisato understreker at dette er en prinsippsak, selv om hun ikke tror hun taper store summer økonomisk. Hennes trykk er begrenset i opplag for å bevare verdien, og billige kopier kan vanne ut markedet. Hun etterlyser strengere tiltak fra norske og europeiske myndigheter, inkludert en gjennomgang av tollfrie importordninger som gir Temu en urettferdig fordel. Fra et forbrukerperspektiv bidrar dette til en kultur der billige kopier undergraver originalkunst, og AI-verktøy gjør det enklere å omgå vannmerker og opphavsrett.

Grafill, foreningen for norske illustratører, bekrefter at plagiat fra kinesiske plattformer er et voksende problem. Leder Lene Renneflott forteller at det er vanskelig å kontakte selgere på Temu, i motsetning til tradisjonelle produsenter med adresse. Hun anbefaler kunstnere å dokumentere brudd og rapportere systematisk, men understreker behovet for bedre empiri og juridisk støtte. I Europa har lignende saker ført til søksmål mot plattformer som Shein og AliExpress, og Aisato håper på en lignende utvikling for Temu.

Temu svarer at de har strenge retningslinjer mot krenkelse av immaterielle rettigheter og bruker AI for å overvåke. De har fjernet produktene Aisato rapporterte og lagt hennes verk i en IP-database for proaktiv beskyttelse. Likevel kritiserer Aisato mangelen på konsekvenser for gjentatte overtredere. Fra et globalt perspektiv kan dette føre til en debatt om bærekraftig e-handel, der forbrukere oppfordres til å velge etiske alternativer for å støtte lokale kunstnere.

Aisato håper på politiske endringer, som strengere tollregler og EU-tiltak mot plattformer som ikke respekterer opphavsrett. Hun oppfordrer kolleger til å være årvåkne og forbrukere til å tenke to ganger før de kjøper billige kopier. Til syvende og sist handler dette om å beskytte kreativiteten i en digital tidsalder, der AI og global handel truer kunstneres levebrød.