Julen og tradisjonene
Julen er rik på både gamle og nye tradisjoner som har utviklet seg gjennom generasjoner. Noen av disse tradisjonene er knyttet til feiringen rundt bordet, mens andre handler om samvær, minner og håndverk som går i arv. En av de mest kjente og kjære juletradisjonene i Norge er å bake syv forskjellige slag julekaker i tiden før jul.
Denne tradisjonen har røtter langt tilbake i tid og var opprinnelig et tegn på gjestfrihet og velstand. Å kunne by på et godt utvalg kaker til jul var viktig, særlig når familie, naboer og reisende kom på besøk i høytiden. I dag er det færre som følger regelen helt slavisk, men tanken bak tradisjonen lever fortsatt videre i mange hjem.
Hvilke kaker bakes?
Hvilke syv slag julekaker som bakes, varierer gjerne fra familie til familie og fra sted til sted. Lokale råvarer, regionale skikker og personlige preferanser spiller en stor rolle, og for mange er det barndomsminner og familiens egne oppskrifter som avgjør hvilke kaker som får plass på julebordet. Slik fortsetter tradisjonen å utvikle seg, samtidig som den bevarer forbindelsen til fortiden.
Det er i dag langt fra alle som baker de tradisjonelle syv slag julekaker til jul. For mange har julebaksten blitt forenklet, og noen nøyer seg med den klassiske pepperkakebakingen sammen med barn og familie. Andre igjen lar bakegleden starte tidlig og begynner å fylle kakeboksene allerede i november, lenge før julestemningen for alvor setter inn.
Julebakst handler i dag like mye om tid, lyst og tradisjoner som om faste regler. Noen holder fast ved oppskrifter som har gått i arv gjennom generasjoner, mens andre er åpne for å prøve nye varianter, tilpasse oppskriftene eller ta hensyn til allergier og spesielle kostbehov. Det viktigste for de fleste er å finne en balanse som passer hverdagen – og som skaper ekte julestemning.
Enten du planlegger å bake flere av de klassiske syv slagene til jul, eller du er på jakt etter alternative oppskrifter, som for eksempel glutenfrie krumkaker, finnes det mange muligheter. Her har vi samlet et utvalg oppskrifter på kjente og kjære julekaker – både tradisjonelle favoritter og moderne varianter – som kan inspirere til hyggelige bakeøyeblikk i førjulstiden.
De vanligste syv slag
I mange norske hjem står julebaksten sterkt, og hver familie har gjerne sine egne favorittoppskrifter og tradisjoner knyttet til julekaker. Nettopp derfor finnes det heller ingen entydig fasit på hvilke kaker som utgjør de såkalte syv slagene. Utvalget varierer fra hjem til hjem og fra region til region, men likevel er det enkelte typer julekaker som ofte går igjen og regnes som de mest vanlige.
Bak tradisjonen med syv slag julekaker finnes det flere forklaringer. Én tolkning knyttes til den kristne troen, der tallet syv har hatt en særlig symbolsk betydning. En annen forklaring bygger på gammel folketro og overtro, hvor syv lenge har blitt sett på som et lykketall i mange kulturer. I tidligere tider mente man at det å bake syv forskjellige slag til jul kunne bringe både hell og beskyttelse, og samtidig holde ulykke og onde ånder på avstand gjennom høytiden.
Selv om mange av de klassiske julekakene i dag regnes som en naturlig del av norsk juletradisjon, har flere av småkakene sin opprinnelse utenfor landets grenser. Oppskrifter og bakemetoder har funnet veien til Norge gjennom handel, kulturutveksling og impulser fra Europa, og har over tid blitt tilpasset norske råvarer og smakspreferanser. Slik forteller de syv slagene ikke bare historien om jul, men også om hvordan tradisjoner formes og utvikles i møte mellom kulturer.
De sju slagene – opprinnelse og historier
Bak mange av de klassiske julekakene skjuler det seg både historie, folketro og impulser fra utlandet. Selv om kakene i dag oppleves som typisk norske, har flere av dem lange reiser bak seg før de fikk sin plass på det norske julebordet.
Pepperkaker
Pepperkaker kom til Norden fra Sentral-Europa i middelalderen, via handel og klostre. Krydder som ingefær, kanel og nellik var kostbare varer og ble tillagt både medisinske og beskyttende egenskaper. I eldre folketro mente man at krydder kunne holde sykdom og onde makter borte, noe som gjorde pepperkaker til en naturlig del av julen.
Krumkaker
Krumkaker springer ut av den gamle vaffeltradisjonen og ble vanlige i Norge på 1700- og 1800-tallet. Kakene ble stekt i egne jern og formet mens de var varme – en prosess som krevde både tid og teknikk. Krumkaker ble derfor lenge forbundet med høytid, og var ofte forbeholdt jul og større selskaper.
Sandkaker
Sandkaker har røtter i europeisk mørdeigstradisjon, særlig fra Danmark og Nord-Tyskland. Da små metallformer ble mer tilgjengelige på 1800-tallet, fikk sandkaker raskt fotfeste i norske hjem. Den smuldrete konsistensen og det dekorative uttrykket gjorde dem populære på julebordet.
Berlinerkranser
Selv om navnet peker mot kontinentet, regnes berlinerkranser i dag som en klassisk norsk julekake. De ble særlig populære tidlig på 1900-tallet, da smør ble mer tilgjengelig for folk flest. Formen og perlesukkeret ga kakene et festlig preg, og de fikk raskt status som en av de faste syv slagene.
Serinakaker
Serinakaker ble utbredt i Norge på 1900-tallet og er kjent for å være både enkle å bake og holdbare. Navnet skal ifølge tradisjonen være knyttet til den hellige Serina, som ble sett på som bakernes skytshelgen. Kakene ble raskt en favoritt i barnefamilier og er fortsatt blant de mest populære julekakene.
Fattigmann
Fattigmann er en av de eldste julekakene vi kjenner til. Til tross for navnet var dette en luksuskake, laget med rikelig av egg, sukker og fett – råvarer som tidligere var dyre. Friterte kaker som fattigmann ble gjerne servert i julen som et tegn på fest, overflod og høytid.
Smultringer
Smultringer kom trolig til Norge gjennom impulser fra både Europa og USA. Som annen fritert bakst var de knyttet til festlige anledninger, og etter hvert fikk de en naturlig plass i julebaksten. For mange er smultringer uløselig knyttet til lange bakeøkter, lukt av nykokt fett og førjulstid på kjøkkenet.