Julen forbindes i dag ofte med lys, gaver og bugnende middagsbord. Men i minnene til mange norske familier finnes det også helt andre julefeiringer – der kreativitet og nøysomhet ikke var et valg, men en forutsetning for å klare seg. I boken «Jul under krigen – julefeiring i krisetid» tar journalist og programleder Petter Schjerven leseren med tilbake til hvordan julen ble feiret i Norge under andre verdenskrig. Gjennom dagbøker, gamle avisutklipp og personlige fortellinger tegner han et bilde av høytider preget av knapphet, men også av varme og menneskelighet.
En av historiene som illustrerer tiden godt, stammer fra en liten notis i en lokalavis: En mann vant en halv gris i et lotteri, men da premien ble utlevert, var det bare noen få kilo kjøtt igjen. I stedet for å klage, tok han det med fatning – i slike tider var litt bedre enn ingenting. Den lille historien sier mye om hvor sentralt mat og overlevelse var i hverdagen. Under krigen handlet avisene ikke bare om frontlinjer og okkupasjon, men også om rasjoneringskort, erstatningsoppskrifter og tips til hvordan man kunne få mest mulig ut av det lille man hadde. Kanin, kråke og andre uvanlige råvarer ble brukt der man før hadde servert rype eller svin. Rasjoneringssystemet var så omfattende at mange opplevde det som et helt eget fag å holde oversikt over hva som kunne byttes og når.
Krigen bidro også til å viske ut noen sosiale forskjeller. Selv om mange fikk arbeid gjennom store byggeprosjekter som veier, flyplasser og jernbaner, betydde penger lite når varene rett og slett ikke fantes. Byttehandel og gjenbruk ble en del av hverdagen, og julegavene var ofte praktiske – noe man faktisk trengte, som kosteskaft, piperensere eller hjemmestrikkede sokker. Alkohol og tobakk var ettertraktede luksusvarer, og lange køer foran Vinmonopolet og tobakksbutikker var et vanlig syn, spesielt før jul. Hjemmebrent sprit og tresprit førte dessverre til alvorlige helseproblemer, inkludert blindhet og dødsfall i noen tilfeller.
Sett fra dagens perspektiv gir disse historiene grunn til ettertanke. I 2025, med stigende energipriser, inflasjon og klimautfordringer, kan erfaringene fra krigsårene minne oss om verdien av måtehold og ansvarlig forbruk. Under rasjoneringen var matsvinnet minimalt – en sterk kontrast til dagens overflod, der Norge ifølge Matvett kaster rundt 400 000 tonn mat årlig. Schjerven peker på at etterkrigsgenerasjonen bar med seg denne sparsommelige holdningen i mange tiår, noe som bidro til en kultur der ingenting ble kastet uten videre. Kanskje kan denne arven igjen inspirere til en mer bærekraftig julefeiring, der fellesskap og mening veier tyngre enn mengden gaver under treet. EU’s Green Deal oppfordrer til redusert forbruk, og krigsjulens erfaringer viser hvordan nøysomhet ikke bare var overlevelse, men også skapte innovasjon og samhold.
Selv i de mest krevende årene ga folk ikke slipp på julen. Den ble et pusterom, en kilde til håp og stabilitet i en urolig tid. Husmødrene var ofte de usynlige heltene som holdt familien sammen med sin fingerferdighet og evne til å strekke ressursene. Juleribben kunne syltes og spises året etter, og appelsiner eller sjokolade var ekte luksus som ble feiret som store nyheter i avisene. Historiene fra krigsjulene minner oss om at julens egentlige verdi ikke ligger i det materielle, men i samhold, omsorg og evnen til å skape lys – selv når ressursene er få.
I en verden som fortsatt preges av kriser, fra energiunderskudd til klimakrise, kan disse fortellingene gi perspektiv. Petter Schjervens bok er ikke bare en historisk dokumentasjon, men også en påminnelse om at selv i vanskelige tider kan man finne glede i det enkle. Optimismen og kreativiteten fra krigsjulene viser at menneskelig varme og fellesskap er de sterkeste ingrediensene for en meningsfull høytid – leksjoner som er like relevante i dag som for 80 år siden.
tenker vi Et brutalt drap og en mors uendelige sorg