Oslo, 20. desember 2025
Ingress
Mens julelysene skinner over hovedstaden, hviler en dyp uro over Oslo Nye Teater. Etter dramatiske kutt i det kommunale driftstilskuddet frykter ansatte nye masseoppsigelser. Redusert aktivitet, nedlagte scener og vedvarende underskudd setter et av Oslos viktigste kulturinstitusjoner i en kritisk situasjon.
Kraftig reduksjon i støtten
Byrådet i Oslo har redusert driftstilskuddet til Oslo Nye Teater fra 90 millioner kroner i 2024 til 53 millioner kroner i 2025 – en nedgang på over 40 prosent. Kuttene har allerede fått store konsekvenser: antall årsverk er redusert fra rundt 90 til 70, scenen Trikkestallen er lagt ned, og repertoaret er kraftig innsnevret.
Til tross for tiltakene sliter teateret fortsatt med underskudd. Nå frykter de tillitsvalgte at ytterligere stillinger kan forsvinne etter nyttår.
– Fryktelig alvorlig situasjon
Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet ved Oslo Nye Teater, Stein Talleraas, beskriver situasjonen som dramatisk.
– Dette er fryktelig alvorlig. Mange ansatte lever i stor usikkerhet og risikerer å miste jobben. Det handler ikke bare om tall i et budsjett, men om mennesker som har viet livene sine til kunsten, sier Talleraas til Fagbladet.
Han understreker at teateret også spiller en sentral rolle i Oslos kulturelle identitet og som møteplass for byens innbyggere.
Ledelsen bekrefter ny nedbemanning
Teaterdirektør Sunniva Steine legger ikke skjul på alvoret.
– Vi er i en situasjon der vi må vurdere betydelige tiltak. Det er ingen tvil om at en ny nedbemanning er på trappene, sier hun.
Drøftelsesmøter mellom ledelsen og de tillitsvalgte pågår, og både Fagforbundet og Norsk Teater- og Orkesterforening har omtalt kuttene som «brutale». Styret skal etter planen fatte en endelig beslutning i midten av januar – et tidspunkt som legger ytterligere press på ansatte som nå går juleferien i møte med stor usikkerhet.
Del av en større kulturkrise
Situasjonen ved Oslo Nye Teater er ikke unik. Den speiler en bredere trend i norsk kulturliv, der både statlige og kommunale bevilgninger er redusert som følge av økonomisk press, inflasjon og omprioriteringer til helse og utdanning.
Ifølge en rapport fra Kulturrådet tidligere i år har kulturinstitusjoner i Norge samlet sett opplevd en nedgang i offentlig støtte på rundt 15 prosent siden 2022.
Kulturøkonom Lars Harnes ved Universitetet i Oslo advarer mot konsekvensene:
– Teatre er ikke bare underholdning. De er sosiale møteplasser som styrker fellesskap, inkludering og mental helse. Langvarige kutt kan føre til kulturell utarming av byene våre, sier han.
Kan ramme både turisme og byøkonomi
Oslo Nye Teater tiltrekker seg årlig titusenvis av publikummere, inkludert turister. Disse bidrar til ringvirkninger for hotell-, restaurant- og serveringsnæringen i hovedstaden.
Store publikumssuksesser som Billy Elliot og The Book of Mormon har tidligere generert betydelige inntekter. En ytterligere reduksjon i tilbudet kan svekke Oslos posisjon som kulturby i Norden.
Ansatte mobiliserer – håper på politisk dialog
I kjølvannet av kuttene har støtten til teateret vokst i sosiale medier. Det ryktes også om demonstrasjoner utenfor Rådhuset i januar. Fagforbundet har varslet at de vil søke dialog med byrådsleder Eirik Lae Solberg.
– Vi trenger ikke bare penger, men anerkjennelse av kulturens verdi i en urolig tid, sier Talleraas.
Veien videre
Ledelsen ser nå på alternative løsninger: økt samarbeid med private aktører, digitale produksjoner og sterkere koblinger til skoleverket for å nå nye publikumsgrupper.
– Vi må tilpasse oss, men uten å miste sjelen vår, sier Steine.
Avslutning
Krisen ved Oslo Nye Teater reiser et større spørsmål om hvordan Norge prioriterer kultur i økonomisk krevende tider. Med allerede lave inntekter og usikre arbeidsforhold for kunstnere kan ytterligere kutt føre til kompetanseflukt og svekket kulturliv.
For en by som ønsker å fremstå som en europeisk kulturhovedstad, blir balansen mellom budsjettansvar og bevaring av det kreative hjertet stadig vanskeligere – og stadig viktigere.