Oslo, 23. desember 2025 – I en tid preget av geopolitisk usikkerhet og hybride trusler, tar den norske regjeringen grep for å styrke landets motstandskraft. Den første langtidsplanen for sivil beredskap, som skal ferdigstilles i løpet av 2026, vil ha tre hovedprioriteringer: kraftforsyning, digital infrastruktur og transport. Dette markerer et skifte mot en mer helhetlig tilnærming til totalforsvaret, der sivile sektorer skal støtte både militære operasjoner og hverdagsfunksjoner i kriser.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen understreker alvoret i en fersk pressemelding: “Arbeidet med å gjøre Norge motstandsdyktig og styrke beredskapen er en av regjeringens hovedprioriteringer fremover. Vi vil ha rask framdrift, og derfor prioriterer vi nå disse tre konkrete områdene som vil styrke Norges beredskap for krise og krig.” Planen bygger på regjeringens overordnede strategi for trygghet, presentert tidligere i desember, og reflekterer læring fra konflikter som Ukraina-krigen, der angrep på infrastruktur har vært sentrale.
I første halvår 2026 skal det gjennomføres grundige tilstandsvurderinger innenfor de tre områdene. Fokus vil ligge på to nøkkelfaktorer: sektorens kapasitet til å støtte militær innsats – for eksempel gjennom logistikk og mobilitet – og evnen til å opprettholde essensielle tjenester for sivilsamfunnet, som sykehusdrift, kommunikasjon og matforsyning under ekstreme forhold.
Kraftforsyning topper listen, ikke uten grunn. Norge er sterkt avhengig av vannkraft og økende vindkraftproduksjon, men systemet er sårbart for sabotasje, cyberangrep og ekstremvær. En fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) anbefaler 36 tiltak for å styrke reparasjonsberedskap og redusere sårbarheter knyttet til digitalisering i kraftnettet. Eksperter peker på at et langvarig strømbrudd kan lamme hele samfunnet, fra varmepumper i private hjem til industriproduksjon. Regjeringen har allerede øremerket midler i statsbudsjettet for å forbedre reservestrøm og redundans.
Digital infrastruktur er det andre prioriterte området, i en verden der cybertrusler øker. Med økende avhengighet av mobilnett, bredbånd og datasentre, har regjeringen bevilget 421 millioner kroner i 2026-budsjettet til å styrke mobildekning med reservestrøm i opptil tre døgn og flere ruter for dataflyt. Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur understreker behovet for robusthet mot hybride angrep, og det utredes løsninger som satellittkommunikasjon som backup.
Transportsektoren, det tredje området, er kritisk for både økonomi og forsvar. Her handler det om å sikre veier, jernbane, broer og flyplasser som kan håndtere militær mobilitet i en NATO-kontekst. Allerede er det identifisert 14 bruer som må forsterkes eller bygges om for å tåle tyngre laster, med 102 millioner kroner satt av til dette. Dette er del av en bredere europeisk satsing på “dobbeltbruk”-infrastruktur, der sivile investeringer også styrker alliert forsvar.
Fra et nytt perspektiv kan vi se dette som en nødvendig modernisering av totalforsvarskonseptet, som har røtter tilbake til den kalde krigen, men nå må tilpasses dagens trusler. Kritikere mener planen kommer sent, mens tilhengere roser den raske framdriften. 2026 er utpekt som “Totalforsvarsåret”, med nasjonale øvelser der hele samfunnet – fra kommuner til frivillige – skal trene på krisescenarier, inkludert bortfall av strøm og nett. Egenberedskapsuka i uke 44 vil oppfordre folk til å forberede seg på en uke uten kritisk infrastruktur.
Denne satsingen har også økonomiske implikasjoner. Styrket beredskap kan øke investeringer i grønn energi og digitalisering, samtidig som det reduserer risiko for kostbare avbrudd. I en tid med klimautfordringer og geopolitisk spenning, sender Norge et signal om at beredskap ikke er en utgift, men en investering i fremtiden.
Planen understreker samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og NATO-allierte. Mens verden blir mer uforutsigbar, bygger Norge nå grunnmuren for et robust samfunn som tåler både krise og konflikt.