Odesa, 23. desember 2025 – Den ukrainske havnebyen Odesa ble igjen rammet av et russisk angrep sent mandag kveld, noe som førte til betydelige skader på et lasteskip og havneinfrastruktur. Ifølge guvernør Oleh Kiper i Odesa-regionen håndterer nødetatene konsekvensene av angrepet, som er det andre i regionen på under ett døgn. Kiper opplyste på Telegram at det foreløpig ikke er meldt om døde eller skadde, men understreket at situasjonen fortsatt er under vurdering. Dette angrepet understreker Russlands fortsatte forsøk på å lamme Ukrainas maritime logistikk og energiforsyning, en strategi som har eskalert de siste ukene.
Angrepet mandag kveld kom kort tid etter et lignende drone- og missilangrep natt til mandag, som forårsaket en brann i en viktig havn og avbrøt strømforsyningen til titusenvis av innbyggere. Visestatsminister Oleksij Kuleba beskrev angrepene som systematiske og rettet mot å forstyrre Ukrainas eksportruter, spesielt for korn og annen landbruksprodukt. “Russland forsøker å forstyrre den maritime logistikken gjennom systematiske angrep på havne- og energiinfrastruktur,” skrev Kuleba på Telegram. Russiske myndigheter har ikke kommentert hendelsene umiddelbart, noe som er typisk i slike tilfeller der Kreml ofte benekter involvering eller skylder på ukrainske provokasjoner.
Denne eskaleringen i Odesa-regionen er del av en bredere russisk offensiv mot Ukrainas sørlige kystlinje, som har intensivert siden høsten 2025. Ifølge rapporter fra Al Jazeera og BBC har Russland økt hyppigheten av angrep på Odesa for å undergrave Ukrainas økonomi og militære kapasitet. Odesa, som er en nøkkelhavn for eksport av ukrainsk korn, har vært et prioritert mål siden Russland trakk seg fra kornavtalen i 2023. Siden da har over 50 angrep rammet havneområdene, ifølge ukrainske myndigheter, noe som har redusert eksportvolumet med opptil 30 prosent i perioder. En fersk analyse fra Kyiv Independent viser at de siste angrepene har etterlatt over 120.000 mennesker uten strøm i Odesa-oblasten, noe som forverrer den humanitære situasjonen rett før jul.
Fra et strategisk perspektiv ser disse angrepene ut til å være del av Russlands hybridkrigføring, der målrettede streik mot kritisk infrastruktur skal svekke Ukrainas motstandskraft uten å utløse direkte konfrontasjoner med NATO. Eksperter som militæranalytiker Anders Puck Nielsen fra Forsvarets Høgskole i Norge peker på at Odesa er essensiell for Ukrainas handelsruter gjennom Svartehavet, og angrepene kan være ment å presse vestlige allierte til å forhandle. “Ved å ramme havner og energi, prøver Russland å skape økonomisk kaos som kan tvinge Kyiv til innrømmelser,” sier Nielsen i en kommentar til NRK. Dette støttes av data fra Reuters, som rapporterer at det nattlige angrepet førte til branner i energianlegg og midlertidige strømbrudd som påvirket både boliger og industri.
Ukrainas respons har vært å styrke luftforsvaret i regionen, med støtte fra vestlige partnere. Ifølge CNN har Kyiv nylig gjennomført motangrep mot russiske flybaser, inkludert droneangrep på Taman-havnen i Russland, der piers og skip ble skadet. Dette symmetriske svaret viser en økende evne til å slå tilbake, støttet av amerikanske og europeiske våpenleveranser. EU har annonsert en ny hjelpepakke på 1,5 milliarder euro til Ukraina, med fokus på reparasjon av infrastruktur i Odesa, noe som understreker den internasjonale støtten. Likevel advarer organisasjoner som Human Rights Watch om at slike angrep øker risikoen for sivile tap, selv om ingen ble rapportert i dette tilfellet.
På lengre sikt kan disse angrepene ha globale konsekvenser. Ukraina er en av verdens største kornprodusenter, og forstyrrelser i Odesa-havnen har allerede bidratt til stigende matpriser internasjonalt. Ifølge FN har prisen på hvete økt med 15 prosent siden september 2025 på grunn av usikkerhet rundt Svartehavs-korridoren. Dette rammer spesielt utviklingsland i Afrika og Asia, som er avhengige av ukrainsk import. En rapport fra Bloomberg understreker at Russlands angrep ikke bare er militære, men også økonomiske, med mål om å undergrave Ukrainas rolle i global handel.
Lokale innbyggere i Odesa lever i konstant frykt. “Vi hører dronene om natten, og hver gang lurer vi på om det er vår tur,” sier en anonym beboer til The Guardian. Byen, kjent for sin historiske arkitektur og kulturelle arv, har sett en nedgang i turisme og økonomisk aktivitet siden krigens start. Likevel viser ukrainerne motstandskraft: Frivillige organisasjoner som Red Cross har økt beredskapen, og lokale myndigheter jobber med å gjenopprette strøm og reparere skader raskt.
Mens krigen nærmer seg sitt fjerde år, minner angrepene på Odesa oss om den vedvarende trusselen mot sivil infrastruktur. NATO-generalsekretær Mark Rutte har fordømt angrepene og kalt for økt støtte til Ukraina. “Vi kan ikke la Russland diktere vilkårene for fred gjennom terror,” sa Rutte i en tale i Brussel. Norge, som en nær alliert, har bidratt med over 10 milliarder kroner i militær hjelp siden 2022, inkludert luftforsvarssystemer som NASAMS, som har vist seg effektive mot russiske droner.
Denne siste eskaleringen understreker behovet for en diplomatisk løsning, men med Russlands fortsatte aggresjon virker fred fjern. Mens nødetatene i Odesa jobber på spreng, venter verden på neste trekk i denne utmattende konflikten. Angrepene på Odesa er ikke bare lokale; de er et angrep på global stabilitet og matvaresikkerhet.