Et nordisk samfunnsproblem som vokser i det stille
Som en som følger samfunnsdebatten og helseutfordringer i Norden, ble jeg oppriktig bekymret da jeg leste en svensk debattartikkel om økende pengespill blant unge. Problemet er dessverre ikke begrenset til Sverige. Også her i Norge ser vi lignende utviklingstrekk, særlig knyttet til aggressive utenlandske spillselskaper og nye former for pengespill som lootbokser og skinbetting i dataspill. Dette er en utvikling vi må ta på alvor – før den vokser seg enda større.
Alarmerende tall fra Sverige
I Sverige viser forskning fra professor Anders Håkansson at pengespill blant ungdom er økende, særlig innen de mest avhengighetsskapende spillformene som nettcasino og sportsbetting. Allerede i 16-årsalderen hadde hver tiende elev spilt nettcasino, og 20 prosent hadde satset penger på sport. Blant gutter befant 13 prosent seg i risikosonen, og etter fylte 18 år gjaldt dette hver sjette elev.
Norge er ikke skjermet – dataspill som inngangsport
I Norge har vi en strengere regulering gjennom enerettsmodellen til Norsk Tipping, men utfordringene er likevel betydelige. Ifølge nyere rapporter fra Universitetet i Bergen og Lotteritilsynet (2025) fungerer dataspill i økende grad som en inngangsport til pengespillproblemer. Nesten alle ungdommer spiller dataspill, og mange kjøper lootbokser (27–30 prosent) eller skins, mens rundt 15 prosent deltar i skinbetting. Dette øker risikoen betraktelig for å utvikle reelle pengespillproblemer senere i livet.
Bekymring for «simulert gambling» i populære spill
Lotteritilsynet har uttrykt særlig bekymring for at unge blir «trent opp» gjennom simulerte kasinoelementer i populære spill som Fortnite og Counter-Strike, før de fyller 18 år og får tilgang til ekte gambling.
Selvutestengelse fungerer ikke godt nok
I Sverige fungerer selvutestengelsesverktøyet Spelpaus ikke tilfredsstillende for de mest alvorlige tilfellene. Over 80 prosent av pasientene ved en avhengighetsklinikk hadde brukt ordningen, men mange fortsatte likevel å spille på uregulerte og ulisensierte nettsider.
Behov for sterkere nasjonale verktøy i Norge
I Norge finnes det ikke et nasjonalt system som gir mulighet til å stenge seg ute fra alle lisensierte aktører samtidig. Norsk Tipping tilbyr riktignok grenser og selvutestengelse, men dette omgås lett av utenlandske spillsider som ulovlig retter seg mot norske brukere. Personlig mener jeg Norge bør vurdere et sterkere, mer sentralisert verktøy – tilpasset enerettsmodellen – for å beskytte sårbare grupper bedre.
Behandlingstilbudet når ikke alle
Tilgangen til behandling er et annet alvorlig problem. I Sverige får kun rundt 1 000 personer årlig diagnosen spillavhengighet i spesialisthelsetjenesten, til tross for anslag på 30–40 000 berørte. I Norge har antallet personer med moderate til alvorlige pengespillproblemer sunket til rundt 23 000 (2023), men risikoen blant unge øker, særlig via dataspill.
Skam og ventetid hindrer hjelp
Behandlingstilbud finnes gjennom Hjelpelinjen, Spillavhengighet Norge, Blå Kors og regionale kompetansesentre. Likevel rapporteres det om lange ventetider, manglende tilbud i enkelte regioner og stor skam knyttet til det å søke hjelp. Mange pårørende står igjen alene i møte med problemet.
Dette må gjøres – konkrete tiltak
For å snu utviklingen trengs kraftfulle tiltak:
- Myndighetene og Lotteritilsynet må slå hardere ned på ulovlige utenlandske aktører.
- Forebygging i skolen og blant foreldre må styrkes, med åpen dialog om lootbokser og skins som skjult gambling.
- Selvutestengelse bør kobles tettere til rådgivning og behandling.
- Tilgangen til evidensbasert behandling må økes over hele landet.
Et tydelig kall til handling
Som nordmann håper jeg vi lærer av Sveriges erfaringer og handler raskt. Spillavhengighet ødelegger liv, familier og økonomi – særlig blant unge i en digital hverdag. Et rop om hjelp må møtes med reell støtte.
Har du, eller noen du kjenner, problemer med pengespill? Ta kontakt med Hjelpelinjen eller Spillavhengighet Norge. Det er aldri for sent å ta grep.