En ny rapport fra Nordisk ministerråd maler et bekymringsfullt bilde av helsetrendene i de nordiske landene. NORMO 2025, som overvåker kosthold, fysisk aktivitet, overvekt, alkohol og tobakk, viser at utviklingen går i feil retning. Over halvparten av voksne nordboere har nå overvekt eller fedme, og trenden peker oppover. Kommentator Joacim Lund i Aftenposten bruker ironisk nok uttrykket «nordisk mesterskap i fedme» for å understreke alvoret – og peker ut en klar vinner i denne uønskede konkurransen.
Den urovekkende statistikken som ryster Norden
Ifølge NORMO 2025 har 56 prosent av voksne i Norden overvekt eller fedme (BMI over 25). Dette er en økning siden 2014, og gjelder særlig Sverige, Finland og Island. Blant barn har nesten én av fem (19,3 prosent) overvekt eller fedme, mens 4,2 prosent har fedme. Rapporten viser også at vi spiser for mye usunn mat, for lite frukt og grønt, og beveger oss altfor lite. Stillessitting er et stort problem, og nordmenn skiller seg negativt ut med høy skjermtid – i snitt 3,7 timer daglig på fritiden for voksne.
Sosiale ulikheter forsterker problemet: I alle nordiske land rapporterer personer med lavere utdanning dårligere kostvaner og høyere forekomst av overvekt. Dette er en trend som vedvarer til tross for Nordens velferdsmodell og relativt lave inntektsforskjeller. Seniorrådgiver Sisse Fagt ved Danmarks Tekniske Universitet, som har ledet arbeidet med rapporten, kaller utviklingen alvorlig og oppfordrer beslutningstakere til å handle raskt.
Hvem leder det uønskede nordiske mesterskapet?
I denne «konkurransen» troner Island øverst med hele 69,7 prosent av voksne som har overvekt eller fedme – betydelig høyere enn i de andre landene. Fedme alene (BMI over 30) rammer 27,5 prosent på Island. Danmark og Sverige kommer best ut med lavere tall, rundt 46–50 prosent overvekt/fedme totalt. Norge ligger midt på treet, mens Finland har sett en kraftig økning.
Blant barn er situasjonen verst på Island, der overvekt/fedme har økt fra 19 til 26 prosent på ti år, og fedme blant barn har mer enn doblet seg til 6,4 prosent. Danmark har også sett en sterk økning hos barn, fra 11 til 20 prosent. Menn er generelt hardere rammet enn kvinner, og eldre aldersgrupper har høyere forekomst enn yngre – men selv blant unge voksne øker tallene bekymringsfullt.
Rapporten understreker at Norden, som ofte roses for sunn livsstil, nå nærmer seg internasjonale snitt som er altfor høye. Vi er ikke lenger et unntak i den globale fedmebølgen.
Hva driver den negative utviklingen – og hva kan gjøres?
Årsakene er sammensatte: Endringer i kosthold mot mer prosessert mat, større porsjoner, mindre fysisk aktivitet i hverdagen og økt skjermbruk spiller inn. Nordiske land har innført tiltak som sukkeravgifter (Norge var først i verden allerede i 1922), men effektene er blandede. Rapporten peker på behov for sterkere nasjonale retningslinjer basert på Nordiske ernæringsanbefalinger 2023.
Politisk handling er nødvendig: Bedre tilgang til sunn mat i skoler og arbeidsplasser, mer fysisk aktivitet i utdanningen, og kampanjer mot stillesitting. Noen lyspunkter finnes, som lavere tobakksbruk i flere land, men de veies opp av de tyngre trendene innen kosthold og vekt.
Reaksjoner og refleksjoner i samfunnet
Nyheten om NORMO 2025 har utløst debatt i nordiske medier og blant helseeksperter. Mange uttrykker skuffelse over at velferdsstatene ikke klarer å snu trenden, til tross for ressurser og kunnskap. Folkehelseorganisasjoner roser rapportens åpenhet, men krever konkrete tiltak – som strengere regulering av usunn matreklame rettet mot barn.
Enkelte kommentatorer, som Joacim Lund, bruker satire for å vekke oppmerksomhet: «Og vinneren er…» – med Island på toppen. Dette speiler en bred frustrasjon over at Norden, som ofte sees som et forbilde, nå sliter med de samme livsstilssykdommene som resten av verden. Personlig mener mange at individuelt ansvar er viktig, men at systemendringer er avgjørende: Skatter på usunne produkter, subsidier på sunn mat og bedre byplanlegging for aktiv transport.
Samfunnsdebatten understreker at fedme ikke bare er et personlig problem, men en folkehelsekrise som koster milliarder i helseutgifter og reduserte livskvalitet. Hvis ikke vi handler nå, risikerer kommende generasjoner enda verre tall. Rapporten er et wake-up call – nå må politikerne og samfunnet følge opp.
Ifølge flere kilder kan inntak av rødvin eller hvitvin under måltidet bidra til å redusere stressnivået hos overvektige personer.