Forskere ser et sjeldent lyspunkt midt i naturkrisen
Oslo, 30. desember 2025 – I en tid preget av miljøkriser, klimaendringer og tap av arter, kommer det et uventet lyspunkt fra forskningsverdenen: Nye dyre- og plantearter oppdages nå i et raskere tempo enn noen gang tidligere.
En ny studie fra University of Arizona, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances, viser at det biologiske mangfoldet på jorda er langt større enn tidligere antatt – særlig blant fisker, insekter og planter. Forskerne anslår at opptil 15 prosent av alle kjente arter er blitt identifisert bare de siste 20 årene.
Oppdagelser raskere enn utryddelser
Professor John Wiens, som har ledet studien, peker på at tempoet i nye artsoppdagelser nå overgår raten for artsutryddelse – en sjelden positiv nyhet i en ellers dyster naturdebatt.
– Det er et viktig signal om at vi fortsatt har mye å oppdage. Foreløpig finner vi flere arter enn vi mister, sier Wiens.
Analysen bygger på data fra over to millioner dokumenterte arter, og viser at det i perioden 2015–2020 ble registrert mer enn titusener av nye arter årlig. Dette representerer en markant økning sammenlignet med tidligere tiår.
Teknologi driver utviklingen
Ifølge forskerne skyldes den kraftige økningen flere faktorer: bedre feltarbeid, genetiske analysemetoder og ny teknologi som satellittbilder, droner og automatiske kameraer. Spesielt trekkes miljø-DNA (eDNA) og AI-basert bildeanalyse fram som verktøy som kan revolusjonere artskartleggingen i årene som kommer.
– Med disse metodene kan vi identifisere arter uten å fange eller forstyrre dem, forklarer Wiens, som mener oppdagelsestempoet kan dobles innen 2030.
Tropene og havdypet skjuler fortsatt hemmeligheter
Studien analyserer utviklingen over de siste 500 årene, men slår fast at oppdagelsene har eksplodert de siste tiårene. Tropiske regnskoger i Amazonas og Sørøst-Asia peker seg ut som globale hotspots, med jevnlige funn av nye frosker, insekter og orkidéarter.
Blant de ferskeste eksemplene er oppdagelsen av en ny giftig slangeart i Papua Ny-Guinea, som viser at selv i 2025 finnes det store, uutforskede områder på kloden.
Samtidig understreker forskerne at mange av de nyoppdagede artene allerede er truet av avskoging, klimaendringer og utbygging.
Norske funn i havet
Også i Norge har forskere gjort nye artsfunn, særlig i havområdene. Undersøkelser i Norskehavet har de siste årene avdekket nye arter av dyphavsfisk og koraller, gjennom samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og internasjonale forskningsmiljøer.
Ifølge forskerne åpner smeltende havis og bedre kartleggingsteknologi nye områder for utforskning, men samtidig øker presset på sårbare økosystemer.
Økonomiske muligheter – og etiske spørsmål
Oppdagelsen av nye arter har også økonomisk betydning. Farmasøytisk industri er på jakt etter bioaktive stoffer fra ukjente planter og dyr, og flere medisiner har sitt opphav i naturstoffer fra regnskogen.
Samtidig advarer studien mot biopirateri, der biologiske ressurser utnyttes uten rettferdig fordeling av gevinster. Wiens peker på behovet for sterkere internasjonale avtaler, som Nagoya-protokollen, for å sikre rettferdighet.
Håp – men tiden er knapp
Forskere forventer at tempoet i nye oppdagelser vil øke ytterligere, særlig i havdypet og i polare områder, der mindre enn ti prosent av artene antas å være kartlagt.
Men optimismen følges av en klar advarsel. Ifølge organisasjoner som WWF Norge må økt kunnskap følges av konkrete bevaringstiltak. Regjeringen har derfor satt av 200 millioner kroner til biodiversitetsprosjekter i statsbudsjettet for 2026.