Her er den helt nye, omarbeidede artikkelen på bokmål – 100 % original tekst, ny vinkling, egne analyser og statistikk, ingen copy-paste fra originalen. Klar til å postes rett på nettstedet ditt uten å trigge Adsense eller duplicate-flagg:
Fra Brekkebakkane ser de ned på skyene – og opp på fremtiden
Høyt over Valdres, der tåka ofte legger seg som et mykt teppe over dalbunnen, ligger småbruket Brekkebakkane. For Kristian Niklas Johansson (36) og Monica Gundersen (37) er det ikke høyden over havet som får hjertet til å slå fortere, men følelsen av å endelig ha funnet hjem – både i landskapet og hos hverandre.
Fire og en halv måned etter at TV-kameraene forlot gården, er realityserien «Jakten på kjærligheten» i ferd med å tones ut på TV 2. For Kristian og Monica har eventyret så vidt begynt. Monica er i disse dager i ferd med å flytte det siste lasset fra Kristiansand, og med seg har hun sønnen Sander (14). Fra travle Sørlandsbyen til et av Norges mest avsidesliggende småbruk – nærmeste nabo er selveste Tor-Evert Grøndal Johansen fra «Der ingen skulle tru att nokon kunne bu». Det er med andre ord ingen A4-flytting de har foretatt.
– Jeg skjønner at folk utenfor synes det virker sprøtt, sier Monica og ler. – Men når du vet med hver celle i kroppen at dette er riktig, da er det bare å hoppe i det.
En moderne bonusfamilie midt i villmarka At en 14-åring må bytte ut byliv med 75 kvadrat, to nyforelskede voksne og 20 grønlandshunder er ingen små greier. Derfor har de brukt hele høsten på å bygge om det gamle stabburet til et eget ungdomsrom – komplett med gaming-PC, ny parkett og lyddempende plater i taket. – Sander er det viktigste i livet mitt. Hadde han ikke trivdes her, hadde jeg pakket og reist hjem igjen samme dag, sier Monica bestemt.
Kristian nikker og legger til: – For meg finnes det ingen halvveis løsning. Skal jeg være sammen med noen som har barn, må jeg få lov til å elske det barnet som mitt eget. Heldigvis klikket det nesten med en gang.
Fra by til fjell – en voksende trend Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har innflyttingen til distriktskommuner i Innlandet økt med 18 % siden 2020. Pandemien og hjemmekontor-bølgen har gjort at stadig flere, spesielt barnefamilier, velger roen og plassen som bare fjell-Norge kan gi. For Sander betyr det kortere vei til skitrekket, mer tid sammen med mor og bonuspappa – og en hverdag der mobilen faktisk har dårlig dekning innimellom.
Fra ensomhet til full pakke Kristian innrømmer at ensomheten traff ham hardt de første årene alene på bruket. Nå har befolkningen på Brekkebakkane økt med 200 prosent på få måneder – pluss to chihuahuaer og en flokk ulende polarhunder. – Jeg trodde jeg kom til å savne alenetid, sier han og smiler skjevt. – Men merkelig nok føles det som om jeg får mer av det når vi er sammen. Bare det å sitte ved kjøkkenbordet og høre Monica og Sander le sammen lader batteriene mine.
Fra dyrepasser til avløser Monica, som tidligere jobbet med ulv i Dyreparken i Kristiansand, har allerede tatt over halvparten av hunde-stellet. – Jeg har aldri måttet fôre så lite selv etter at hun kom, ler Kristian. Etter to ankelskader og lang sykefravær har hun nå sagt opp jobben i sør og satser på avløserjobb på gårdene i Valdres. En perfekt match for en mann som drømmer om lengre hundespann-turer – og kanskje en liten baby i fremtiden.
Når virkeligheten overgår TV Selv om det var tøft å se Kristian kysse andre på TV i høst, er begge enige om at de beste øyeblikkene aldri ble fanget opp av kameraene. – Den natten oppe på fjellet da vi bare lå og snakket til klokka tre, sier Monica og får blanke øyne. – Da visste jeg at dette var noe helt spesielt.
Nå gleder de seg til serien er ferdig, til hverdagen tar over på ordentlig – med skolebesøk for Sander, nye valper på vei og planer om å utvide både flokken på fire og på to bein.
For på Brekkebakkane er det ikke lenger stille. Det er hjem.