Dommen som vekker debatt
I en rettssal i Norge, nærmere bestemt i oktober 2020, falt dommen over Makaveli Lindén, den svenske mannen som sto tiltalt for drapet på 24 år gamle Heikki Bjørklund Pallto. Retten konkluderte med at Lindén var utilregnelig på gjerningstidspunktet, og dømte ham dermed til tvungent psykisk helsevern i stedet for fengselsstraff. Dette baserte seg på vurderinger fra sakkyndige, som mente at psykosen ikke var utløst av rusmidler, til tross for at Lindén hadde innrømmet bruk av kokain og Rivotril like før handlingen. I dommen heter det blant annet: «Retten legger avgjørende vekt på de sakkyndiges vurderinger og finner det ikke sannsynlig at psykosen var rusutløst.»
Denne avgjørelsen har skapt sterke reaksjoner, spesielt blant de pårørende. Inger-Marie Bjørklund, Heikkis mor, uttrykker frustrasjon over at drapsmannen nå skal motta hjelp fra systemet, mens hennes sønn er borte for alltid. Som vernepleier med erfaring innen rus og psykiatri, stiller hun spørsmål ved om personlighetsforstyrrelser alltid kan kureres, og understreker at rusmisbruk ofte er et valg med konsekvenser. Advokat Øystein Storrvik, som representerte Lindén, forsvarer dommen og mener at ettertiden har bekreftet at utilregnelighet var riktig vurdering.
Situasjonen kompliseres ytterligere av at Lindén, etter å ha flyktet fra Norge, begikk et nytt drap i Belgia. Der vurderes han som tilregnelig av lokale sakkyndige, og han risikerer nå opp til 30 års fengsel når saken kommer opp før sommeren. Inger-Marie peker på forskjeller i rettssystemene: «Bare du kommer litt utenfor Norden, har de et litt annet syn på tilregnelighet. Det er ikke så bomull der.» Dette understreker en bredere debatt om hvordan psykisk sykdom påvirker strafferetten, og om ofre og pårørende får den rettferdigheten de fortjener. VG har nylig kartlagt at siden år 2000 er 127 mennesker drept av psykisk syke i Norge, og rettspsykiater Randi Rosenqvist mener at halvparten av disse drapene kanskje kunne vært unngått med tidligere inngripen.
Minner om en tapt sønn
Heikki Bjørklund Pallto var en ung mann full av liv og planer. Han drømte om å stifte familie med kjæresten sin, og hadde nylig blitt kåret til månedens selger på jobben – en prestasjon som fylte moren med stolthet. Som en ekte kremmer, akkurat som sin mor, hadde han en lys fremtid foran seg. Men alt endte brutalt den 15. oktober 2018, da han ble funnet drept i sin egen leilighet på Majorstua i Oslo. Han var bundet til en stol og stukket 44 eller 45 ganger med kniv, ifølge rettsdokumentene.
Inger-Marie husker sønnen som «verdens snilleste gutt», som ikke gjorde en flue fortred. Han var Liverpool-fan, og moren festet et emblem fra favorittlaget til gravsteinen hans. Steinen, kjøpt fra Polen for en tredjedel av prisen i Norge, er svart med sølvskrift – lik den moren hennes fikk. Ved graven har hun også plassert et diplom fra jobben hans, og en postkasse der besøkende kan legge igjen meldinger. Selv skriver hun korte notater: «Savner deg gutten min. Klem mamma.» Etter drapet har hun funnet trøst i rutiner, som lange turer i skogen – 16,4 mil i oktober og 12 mil i november. Hun snakker med hunden sin under turene: «Det er det samme hvor vi går, bare vi går.»
Bisettelsen var det tyngste øyeblikket. Heikki lå i en åpen kiste, kledd i sin fineste dress. Inger-Marie la ned bamsen hans, Pelle Kanin, og sokkene fra barndommen. Hun holdt på å bryte sammen, men en venninne fra Trøgstad støttet henne. Etterpå sluttet mange å hilse på henne – et vanlig fenomen i Norge etter slike traumer, mener hun. Sorgen er konstant, spesielt når hun er sliten. Da lytter hun til sanger som «Nå er du en engel» av Rune Rudberg. Hun har pakket ned russeluen og Hello Kitty-vekkerklokken hans i flytteesker, klare for den nye leiligheten. Disse små tingene holder minnene levende, midt i en hverdag preget av tap.
Hendelsen som endret alt
Det hele startet en morgen i oktober 2018, da Makaveli Lindén hørte stemmer i hodet som befalte ham å rane noen. Han banket på døren til Heikkis leilighet, iført maske og hansker, og presset en kniv mot nakken hans. De gikk fra rom til rom på jakt etter verdisaker. Heikki bodde i et kollektiv med sin beste venn fra barnehagen, som senere fant ham drept. Lindén tok på seg joggebuksen til vennen før han flyktet med T-banen. Overvåkningsbilder viste ham kald og uberørt, noe som fikk Inger-Marie til å tenke: «Det må være en syk mann som har gjort dette.»
Inger-Marie mottok den sjokkerende nyheten mens hun feiret bursdagen sin på danskebåten. Telefonen var på lydløs etter en quiz, men ni ubesvarte anrop – fem fra datteren og resten fra politiet – varslet katastrofen. Med dårlig dekning hørte hun bare datteren hylgråte at Heikki var død. Omringet av festende folk, gikk hun opp på dekk for å være alene. Senere satt hun oppe hele natten med TV-nyheter, spisende rekesmørbrød og drikkende cola, mens rapporter om drapet rullet over skjermen.
Etter hendelsen flyktet Lindén til Stockholm og videre sørover i Europa. Han ble pågrepet i Dijon i Frankrike 24. oktober, mistenkt for ran og drap på en 59 år gammel kvinne i Belgia fire dager tidligere. Vitner har beskrevet Lindén som forandret de siste årene – amper, stirrende og aggressiv, med paranoia om forfølgelse. Naboer og venner støttet Inger-Marie i etterkant, med blomster, mat og klemmer. Men traumet var dypt; hun følte det som å miste halve hjertet. For å roe seg før vitneforklaringen, brukte hun eteriske oljer i stedet for tabletter. Bare halvannen meter unna Lindén fortalte hun om sønnens godhet, og så ham gråte.
Refleksjoner over justis og psykisk helse
Denne saken reiser viktige spørsmål om balansen mellom straff og behandling i rettssystemet. Fra et personlig perspektiv deler Inger-Marie at hun ikke lenger er sint på Lindén, takket være terapi: «Tenk minst mulig på ham. Tenk heller på de fineste minnene om Heikki.» Hun har gått til psykolog i over tre år, og bruker sin bakgrunn som vernepleier til å reflektere over rus og psykiatri. Mange rusmisbrukere utvikler sykdom, men hun mener valget om rus er individuelt, og konsekvensene må bæres.
På et kollektivt nivå har saken bidratt til en bredere debatt i Norge. VG-kartleggingen viser at psykisk syke har begått 127 drap siden 2000, og Randi Rosenqvist peker på at tidligere hjelp kunne forhindret halvparten. Samfunnet stiller spørsmål: Er utilregnelighetsdommer for milde? I Belgia risikerer Lindén streng straff, noe som viser kulturelle forskjeller i tilnærming til psykisk helse. Mange pårørende føler seg oversett, mens eksperter understreker behovet for bedre forebygging. Denne saken understreker nødvendigheten av et rettssystem som beskytter ofre, samtidig som det håndterer sykdom – en balanse som ofte føles ubalansert. Til syvende og sist handler det om å hedre ofrene som Heikki, og sikre at deres historier fører til endring.